Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre het de Bukken Bruse.
På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.
Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
"Hvem er det som tripper på min bro?" skrek trollet.
«Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters for å gjøre meg fet", sa bukken, den var så fin i stemmen.
"Nå kommer jeg og tar deg", sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten, jeg. Bare vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større."
»Javel, så gå da, " sa trollet.
Om en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
"Hvem er det som tripper på min bro?" skrek trollet.
»Å, det er den mellomste Bukken Bruse som skal til seters for å gjøre seg fet", sa bukken; den var ikke så fin i stemmen, den.
"Nå kommer jeg og tar deg", sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg. Bare vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større."
»Javel, så gå da", sa trollet.
Det gikk en stund, og så kom den store Bukken Bruse. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!
"Hvem er det som tramper på min bro?" skrek trollet.
«Det er den store Bukken Bruse", sa bukken, den var så grov i stemmen.
»Nå kommer jeg og tar deg", skrek trollet.
"Ja, kom du! Jeg har to horn som spyd, med dem skal jeg stikke ut øynene dine! Jeg har to store kampesteiner, med dem skal jeg knuse både marg og ben!" sa bukken.
Og så sprang den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo i stykker både marg og ben, og stanget ham utfor fossen. Så gikk den til seters.
Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.
Og snipp snapp snute, så er det eventyret ute.